INTERVJUER/REPORTASJER

Bli kjent med embryoproduksjonen på Store-Ree

Hver uke produseres det embryo i kvigefjøset på Store-Ree. Her jobber opp imot 130 kviger i året for å være med å drive avlsfremgangen til NRF-kua ved å produsere embryo til innlegg i avtalebesetninger.

Tekst og foto: Julie Nedrebø Johannessen

Målet er å få de beste kalvene etter en optimal kombinasjon av morkvige og farokse. Den beste kombinasjonen av kvige og okse bestemmes etter nøye utvelgelse på bakgrunn av avlsmålene for NRF. Lær hvordan et embryouttak foregår en helt «vanlig» tirsdag på Store-Ree!

En dag med embryoskylling

Velkommen til kvigefjøset på Store-Ree! I dag er det satt opp fem kviger til skylling, eller MOET som det heter så fint. Dette er en embryoproduksjonsmetode hvor vi skyller ut embryo fra livmoren til kviga (donor) ved hjelp av et kateter, skyllevæske og et filter som skal fange opp embryoene. Kviga var i brunst i forrige uke, akkurat for 7 dager siden i dag, og ble da inseminert med én okse som skal gi en optimal kalv i forhold til avlsmål og ønsket avlsfremgang i NRF-populasjonen. Håpet er jo at alle kvigene i dag skal gi oss mange embryo slik at vi kan få mange optimale kalver ute i avtalebesetningene våre.

Det er i skyllerommet det skjer

Dagen startet ca. 07:00 for kvigene våre. De ble da tatt ut fra bingen sin i løsdrifta av røkterne og geleidet inn til skyllerommet hvor vi står nå. Skyllerommet har fått sitt navn nettopp fordi det er her vi står og skyller kvigene våre, altså hvor vi står og henter ut embryo. Her får de en liten neve kraftfôr når de kommer inn, og blir klødd på og godsnakket med mens vi holder på – alt for å gjøre embryouttaket til en mest mulig positiv opplevelse for kviga. Kvigene er heldigvis godt vant til håndtering og de er veldig trofaste, mye takket være produsenten de kommer fra, og røktere og andre på både Øyer, og her på Store Ree som daglig har vært inne hos dem og arbeidet.

Undersøkes før skylling

Kvigene undersøkes før de skylles for å se om de har respondert på hormonbehandlingen de fikk før inseminering. Noen kviger responderer ikke slik vi ønsker – det vil si at de ikke har hatt så mange eggløsninger som er ønskelig, og blir da ikke skylt. Da vi jobber med biologi, og enkeltindivider, er det alltid ulik respons fra kvige til kvige, noe som gjør at noen uker klarer vi å skylle ut mange titalls embryo, mens andre uker klarer vi kanskje ikke å skylle ut noen embryo i det hele tatt.

Vi gjør klart til skylling

Har kviga hatt den responsen vi ønsker setter vi i gang med skylling; vi barberer et lite område i midtlinjen av ryggen, bak ved haleroten omtrent. Området vaskes og desinfiseres, og vi setter inn en lokalbedøvelse i form av epidural. Denne gjør at kviga mister førligheten i blant annet halen, kjønnsveier og rektum (bakerste del av tykktarm), uten at hun legger seg ned. At kviga blir stående og at hun ikke kjenner noe særlig ubehag når hun skylles, er helt avgjørende for at skylleprosessen skal være mer sikker for henne og dyrlegen som skyller, og for opprettholdelse av dyrevelferden under skylleprosessen.

Selve skylleprosessen

Når epiduralbedøvelsen har begynt å virke tømmes kviga for møkk i rektum, hun vaskes godt rundt kjønnsleppene og anus, og et kateter føres inn i livmoren. Nå starter selve skylleprosessen hvor vi legger inn en spesiell type væske i livmoren, for og så massere den ut igjen gjennom kateteret som ender i et filter. Dette filteret skal «fange opp» embryoene som var inne i livmoren til kviga. Embryoene skal senere undersøkes i mikroskop og legges i strå, før de fryses ned på nitrogen og sendes ut til embryodyrlegene i Norge. Hvert filter som brukes i skylleprosessen markeres godt slik at vi til enhver tid vet hvilke embryo som kommer fra hvilken kvige.

Skylleprosessen, fra start med epidural til slutt med skylling, tar som oftest omtrent 30 minutter per kvige. Når kvigene er skylt ferdig får de en liten neve til med kraftfôr som «takk for godt arbeid» før de geleides samlet tilbake til bingene sine av røkterne, og fortsetter med en rolig arbeidsdag i løsdrifta med de andre kvigene.

Artbeidet fortsetter på laboratoriet

På laboratoriet, rommet ved siden av skyllerommet, fortsetter vår arbeidshverdag. Vi undersøker hvert filter og tar ut alle embryo som er skylt ut av kvigene. Hvert embryo undersøkes og kvalitetsvurderes. Hvis embryoet er godt nok blir det vasket og lagt på strå, og videre fryst ned på nitrogen og overført til dunk. Nå kan embryoene sendes ut til embryoveterinærer, som videre kan legger dem inn i egnede kviger/kyr (resipienter) i sine avtalebesetninger. Håpet er at det da skal fødes kalver som kan bidra til avlsfremgangen til NRF-populasjonen, og forhåpentligvis bli en fremtidig del av våre okse- eller kvigekollegaer her på Store-Ree.

Hva er et embryo?

Et embryo er en befruktet eggcelle; altså en ”sammensmeltning” av en eggcelle fra kvigen og en sædcelle fra oksen. Dette er starten på hva som etter hvert blir til en kalv i livmoren.

Hva er MOET?

MOET, multiple ovulation embryo transfer (engelsk). En embryoproduksjonsmetode hvor kviga hormonbehandles for å gi mange eggløsninger samtidig før hun insemineres med frossen sæd, og én uke etterpå tas det ut embryo fra henne.

Embryoene er da 7 dager (én uke) gamle. Befruktningen skjer altså i kvigen, men alle embryoene skylles ut av henne slik at hun ikke bærer frem drektigheten selv, og embryoene legges heller inn i egnede resipienter som er i dag 7 (+- 1 dag) av syklusen sin.

Hvorfor blir det ikke kalv etter hvert embryoinnlegg?

For at resipienten (kviga/kua som får lagt inn embryo) skal bli drektig er det viktig at resipienten «godtar» embryoet; hun må være i positiv energibalanse, men ikke for tykk, hun må være i rett sted i syklus, hun må ha et godt livmormiljø og kroppen hennes må «ønske» å bære på en kalv.

I tillegg er kvaliteten på embryo viktig – noe som er grunnen til at vi på embryolabben bare skal ta vare på «gode nok» embryoer og videre, at embryoene som skal brukes skal håndteres korrekt helt til de er lagt inn i resipienten.

Det er altså mange faktorer som må ligge til rette for at resipienten faktisk skal bli drektig etter et embryoinnlegg.

Hvorfor blir ikke alle kalver identiske etter én embryoskylling?

Én kvige og én okse kan gi opphav til mange embryo, og alle embryoene vil fortsatt være ulike. Grunnen til det er at alle eggcellene fra kvigen og alle sædcellene fra oksen vil ha bittelitt ulikt arvemateriale – ulikt DNA. Dette er en helt naturlig prosess i kroppen; at alle eggcellene og at alle sædcellene alltid blir litt ulike. Dette er én av naturens måte å «sikre» variasjon i populasjonen, noe som er viktig for en sunn og frisk populasjon.

Dyrevelferd

Som dyrlege, og generelt for alle oss som arbeider med dyr, er dyrevelferd det absolutt viktigste i driften og under embryoproduksjon. Kvigene skal oppleve hele prosessen med embryoskylling så skånsom og rolig som mulig, og vi jobber for at de skal ha en positiv opplevelse av håndteringen. God dyrevelferd og kviger som trives er vår prioritet.

Hvorfor er embryoproduksjon et avlstiltak?

I embryoproduksjonen kjøper vi inn de beste kvigene i NRF-populasjonen (sett oppimot avlsmålet til NRF) og inseminerer de med en okse som skal kunne utfylle kviga best mulig – dette for å forhåpentligvis få avkom som er enda bedre, og som kan drive avlen i positiv retning.

Embryoene som produseres fra denne «kombinasjonen» av kvige og okse kan legges inn i mange kviger/kyr, og dermed vil sjansen for at det fødes kalver med denne mor/far-kombinasjonen øke. Dette gjør både at man øker det genetiske bidraget til avlsfremgang (flere kalver fra gode mor/far-kombinasjoner på kortere tid) og det reduserer generasjonsintervallet, da det gir mulighet for kalver fra denne kvigen før hun selv faktisk kalver.

Målet er særlig at det skal fødes gode oksekalver som kan bidra til fremtidig sædproduksjon på Store Ree – slik at alle produsenter av NRF kan få den beste avlsmessige fremgangen. I tillegg er det også et mål at det skal fødes gode kvigekalver som igjen kan bidra til fremtidig embryoproduksjon, for å igjen drive avlen enda mer fremover.