En dag med embryoskylling

Velkommen til kvigefjøset på Store-Ree! I dag er det satt opp fem kviger til skylling, eller MOET som det heter så fint. Dette er en embryoproduksjonsmetode hvor vi skyller ut embryo fra livmoren til kviga (donor) ved hjelp av et kateter, skyllevæske og et filter som skal fange opp embryoene. Kviga var i brunst i forrige uke, akkurat for 7 dager siden i dag, og ble da inseminert med én okse som skal gi en optimal kalv i forhold til avlsmål og ønsket avlsfremgang i NRF-populasjonen. Håpet er jo at alle kvigene i dag skal gi oss mange embryo slik at vi kan få mange optimale kalver ute i avtalebesetningene våre.

Det er i skyllerommet det skjer

Dagen startet ca. 07:00 for kvigene våre. De ble da tatt ut fra bingen sin i løsdrifta av røkterne og geleidet inn til skyllerommet hvor vi står nå. Skyllerommet har fått sitt navn nettopp fordi det er her vi står og skyller kvigene våre, altså hvor vi står og henter ut embryo. Her får de en liten neve kraftfôr når de kommer inn, og blir klødd på og godsnakket med mens vi holder på – alt for å gjøre embryouttaket til en mest mulig positiv opplevelse for kviga. Kvigene er heldigvis godt vant til håndtering og de er veldig trofaste, mye takket være produsenten de kommer fra, og røktere og andre på både Øyer, og her på Store Ree som daglig har vært inne hos dem og arbeidet.

Undersøkes før skylling

Kvigene undersøkes før de skylles for å se om de har respondert på hormonbehandlingen de fikk før inseminering. Noen kviger responderer ikke slik vi ønsker – det vil si at de ikke har hatt så mange eggløsninger som er ønskelig, og blir da ikke skylt. Da vi jobber med biologi, og enkeltindivider, er det alltid ulik respons fra kvige til kvige, noe som gjør at noen uker klarer vi å skylle ut mange titalls embryo, mens andre uker klarer vi kanskje ikke å skylle ut noen embryo i det hele tatt.

Vi gjør klart til skylling

Har kviga hatt den responsen vi ønsker setter vi i gang med skylling; vi barberer et lite område i midtlinjen av ryggen, bak ved haleroten omtrent. Området vaskes og desinfiseres, og vi setter inn en lokalbedøvelse i form av epidural. Denne gjør at kviga mister førligheten i blant annet halen, kjønnsveier og rektum (bakerste del av tykktarm), uten at hun legger seg ned. At kviga blir stående og at hun ikke kjenner noe særlig ubehag når hun skylles, er helt avgjørende for at skylleprosessen skal være mer sikker for henne og dyrlegen som skyller, og for opprettholdelse av dyrevelferden under skylleprosessen.

Selve skylleprosessen

Når epiduralbedøvelsen har begynt å virke tømmes kviga for møkk i rektum, hun vaskes godt rundt kjønnsleppene og anus, og et kateter føres inn i livmoren. Nå starter selve skylleprosessen hvor vi legger inn en spesiell type væske i livmoren, for og så massere den ut igjen gjennom kateteret som ender i et filter. Dette filteret skal «fange opp» embryoene som var inne i livmoren til kviga. Embryoene skal senere undersøkes i mikroskop og legges i strå, før de fryses ned på nitrogen og sendes ut til embryodyrlegene i Norge. Hvert filter som brukes i skylleprosessen markeres godt slik at vi til enhver tid vet hvilke embryo som kommer fra hvilken kvige.

Skylleprosessen, fra start med epidural til slutt med skylling, tar som oftest omtrent 30 minutter per kvige. Når kvigene er skylt ferdig får de en liten neve til med kraftfôr som «takk for godt arbeid» før de geleides samlet tilbake til bingene sine av røkterne, og fortsetter med en rolig arbeidsdag i løsdrifta med de andre kvigene.

Artbeidet fortsetter på laboratoriet

På laboratoriet, rommet ved siden av skyllerommet, fortsetter vår arbeidshverdag. Vi undersøker hvert filter og tar ut alle embryo som er skylt ut av kvigene. Hvert embryo undersøkes og kvalitetsvurderes. Hvis embryoet er godt nok blir det vasket og lagt på strå, og videre fryst ned på nitrogen og overført til dunk. Nå kan embryoene sendes ut til embryoveterinærer, som videre kan legger dem inn i egnede kviger/kyr (resipienter) i sine avtalebesetninger. Håpet er at det da skal fødes kalver som kan bidra til avlsfremgangen til NRF-populasjonen, og forhåpentligvis bli en fremtidig del av våre okse- eller kvigekollegaer her på Store-Ree.